KJÆRE PAPPA
Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. I dag fikk jeg vite at du har ca 3 dager igjen. Og du er bare 38 år gammel. Jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere, hva jeg skal gjøre og si. Jeg tenker på deg hver dag. Du lærte meg så mye, og vi hadde klart å skape så mye fine minner sammen. Du var en stor inspirasjon for meg i mange ting, og jeg så opp til deg i flere situasjoner. Jeg husker alle kinoturene, ferieturene vi hadde sammen... jeg husker at du holdte tale på min første skoledag.
Jeg husker også at du lukket øynene dine og gråt da jeg satt på akuttavdelingen ved siden av sykehussenga di og sa at jeg må dra om en to dager, for bare to uker siden. Jeg har aldri sett deg gråte før. Jeg har heller aldri klart å fortelle til deg at jeg gikk på naborommet og hadde anfall ti minutter etter, jeg kunne ikke skuffe deg. Ikke da. Hvis jeg bare visste at det skulle skje deg, ville jeg holdt rundt deg, tilgi alle dine feil og takke deg for alt du har gjort for meg. Og nå er det for seint. Og jeg var så elendig til å ta kontakt selv, jeg har til og med ikke gratulert deg med dagen din i fjor, mens du skrev gratulasjonen til 18årsdagen min da du lå på akuttavdelingen.
Jeg føler meg knust, pappa. Jeg klarer ikke å forestille meg at om noen dager finnes du ikke mer. Det er så urettferdig. I dag fikk jeg vite at du faller i koma. Og hele verden gikk under med deg samme. Du kommer ikke til å være her for meg lenger, jeg kommer aldri til å dele min glede med deg, du kommer aldri å se meg i brudekjole eller hilde på barnebanra dine. Og jeg kan ikke gjøre noe, og det dreper meg og suger livet ut av meg. Fordi jeg føler at det er min skyld. Det er så mye ting jeg ikke fikk sagt til deg, det er så mye ting vi ikke har opplevd sammen ennå.
Er du stolt av meg, pappa? For jeg er kjempestolt av deg. Jeg er så lei meg for at jeg ikke kunne være med deg mens du ennå var våken, og jeg er så forferdelig lei meg at jeg ikke kom på besøk på nesten 4 år. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg har det kjempevondt, og jeg vil bare si at jeg elsker deg masse
06.feb.2012 @ 22:14
13 kommentarer
Postet av: Arevya
Når det er sagt, må jeg si at dette var vondt å lese. Håper virkelig han hadde det fint den lille tiden han fikk her. I kveld sender jeg deg og familien din varme tanker <3 Stå på!
Postet av: SaraCrohnsAlexandra
Postet av: Frida
<3<3<3
Postet av: helene simensen
Postet av: Kamilla K
Postet av: Rikke
Postet av: Benedicte
Postet av: Stine Cyanine
Postet av: FreeFantasy
Postet av: kjs13.blogg.no
Postet av: Tonje
Han kommer også alltid til å være en del av deg, husk det<3
Postet av: Silje Helen <3
Postet av: muffinz
Han er stolt over deg ja , for du er hans datter . Og om han bli bort herfra så bli han fortsatt i hjerte ditt og minnene :) Sterk jente du !
<3