Alexa

1. Spist jordbær. Masse. Til frokost, middag og kvelds. Diger svære, friske og søte bær. Ingenting annet som smaker bedre akkurat nå.

2. Vært turist i egen by. Elsker Torndheim til tider, er så utrolig koselig og vakkert her om kveldene.

3. Vært og trent i russetiden. Ble en knallbra styrkeøkt, fullkropsprogramm. Løftet vaktisk tyngere enn forventet etter russeferiting og treningsfri. 

4. Nytet solnedgang utenfor solsiden. Kunne vært kjempekos å ta en kaffe der eller base chile på plenen, anyone?

5. Drakk blåbærshots, danset hele natta, blitt 100 % blakk, sto masse timer i taxikø, ble varmet opp med en jakke av en tilfeldig mann som syntes synd på meg. 

6. Tok et nytt profilbildet på facebook. Megakleint! Sto og poserte som en gal foran selvutløser mens naboen så på. Hei til deg også!

7. Pumpet litt jern etter jobben

8. Laget trutmunn mens solen strålte midt i ansiktet

Hallo! Har dere åpnet månedens utgave av mag? Det har nemlig jeg. Den dukket opp i postkassa mi denne morgenen. Gjett om jeg ble overrasket da jeg så at mitt leserinnlegg ble månedens brev denne måneden. Jeg har aldri vunnet noe før, heller ikke håpet jeg på noe denne gangen. Men jeg synes det er superkjekt med respons fra lesere selv, så jeg sendte min mening til mag for ikke så lenge siden. Jeg jubler som en liten unge hver gang det jeg skriver kommer på trykk, enten i form av en artikkel som freelance journalist eller i form av et leserinnlegg. Må bare si at det gjorde dagen min så mye lysere. Tusen takk til maggjengen! 

   Så kommer det en kort oppdatering. Jeg tar bilder hovedsaklig med iPhone i det siste, for det er mye stress å ta med seg kamera på russefester. Ellers er det veldig opp-og-ned hos meg. Enkelte dager er jeg utrolig misfornøyd med utseendet mitt. Da er jeg klart verdens styggeste, verdens feiteste og har utrolig stygg ansikt, forferdelig hår og føler meg så utrolig uattraktiv. Jeg trodde jeg kvitte meg med denne følelsen etter jeg fylte 17, men slik ble det altså ikke. Dårlige dager er det vel alle som har, men det er bare så forferdelig dårlig timing akkurat nå. Det er jo meningen at jeg skal ha det gøy i stedet for å bekymre meg for så lite betydelige ting hva andre synes om hvordan jeg ser ut. Enkelte mennesker er bare så utrolig uhøfflige. 

   I går var jeg på jordbærbesøk som ble til en minifest, haha. Masse bær og masse is, og espresso med kirsebærlikør. Og masse fine folk og koselig stemning. Hjerte. Gleder meg til det blir skikkelig god vær ute. Da skal jeg ned på stranda og grille med godfolk, høre på fin musikk, le, bade og feste. Ah, sommer <3 

Ellers så har treningen ble litt nedprioritert i forhold til russetid, men jeg løper fortsatt litt og tar noen styrkeøvelser. Jeg kan jo kalle vill dansing som trening også, hvis det telles. Blir godt å få formen tilbake. Skal bosette meg på SATS etter eksamenstid.

Ville jeg malt dette bildet, ville jeg kalt det "fattiglus 2012." Eneste jeg mangler her er å redigere bakgrunn til en hybel og dekorere interiøret med en pakke Mr. Lee. Skjekk ut joggebukser da! Det er en utrolig elegant og maskulin modell i klassisk sort farge som kan kombineres med resten av treningsklærne dine når du daffer hjemme. Kan også pyntes styles opp med crocs. Check out my new look. Jeg kombinerer dette fantastiske antrekket til å løpe 18 km og spise en haug med sjokoladekonfekt etterpå. Herregud, jeg gleder meg til jeg er ferdig med eksamener, russetid (shame on me for saying that) og alt sånn, så jeg kan bare jobbe og trene. Og rane noen klesbutikker en gang i blant da. Det er drømmelivet det. 

   Jeg føler meg til tider som en 40 år gammel dame, som har mistet piffen. Bortsett fra at jeg havner ikke på en superduper makeoverprogram med skikkelige pro gjeng, der jeg blir sponset og får masse designerklær. Jeg ville til og med drite i designerklær akkurat nå. Kan ikke bare noen av vennene mine melde meg på slik at de i hvert fall FARGER HÅRET MITT?? Jeg har bare en ting å si når jeg ser dette i speilet. DFAQ IS DIS? Dette er bare ekkelt hele greia. Nå vil jeg sikekrt masse "kan ikke du bare farge håret selv?" ... jeg vil jo ikke ha det svart lenger, så jeg må nesten ha en frisør for å få til en fin mellomtone og gjennomgrang fra lyst til mørkt. Og ja... hva synes dere er finest... lyst hår eller mørkt?  Jeg har forresten aktivert formspringen min igjen, so here we go http://www.formspring.me/sonjaalexandra

   Gårsdagens antrekk! Haha. Beklager for kornete og uklare bilder, men kameraet mitt tok farvel i morrest. Men jeg klarte ikke å la vær i å ta bilder. Russenavnet mitt er forresten "Mini Mus" hahaha. Siden det er råkaldt på Ole Vig 24/7, gjemmer jeg meg ofte i en rosa flisgenser med Minni Mus på, noe jeg kjøpte på Disneyland i Paris, men de som valgte russenavn for meg ville så klart at det skulle høres koffert ut. Så da ble jeg til en Mini Mus. Chill genser er fra Peak Performance, som er også kjempe god løpegenser.

   Anyways, i dag avr jeg på Internasjonal Søndag i Trondheim. Det er en arrangement som ble holdt på Byåsen skole. Der, under samme tak, møttes det mange nasjoner, hver med sin egen kultur, tradisjon og historie. Det var fantastisk flott å se så mye forskjellige nasjonaliteter som er med på å forme Norge i dag. Jeg er utrolig glad for å bo i et flerkulturelt samfunn. Slektninger til mine foreldrene kommer blant annet fra Tyskland, Russland, Ukraina, Moldova og Kazakhstan. Jeg er også utrolig stolt av å være norsk med så bred nasjonalbakgrunn og vokse opp i et land der alle står samlet uansett farge og opprinnelse. 

Det var mange stand med urtolig mye god mat. Både middager, drikker og desserter! Her er russiske nomnoms. Det var også utrolig mange stand der en kunne kjøpe designprodukter for husdekor og pynteartikler, pluss noen tilbehør, smykker og klær. Jeg møtte blant annet på ei dame som drev med produksjon av smykker og tilbehør av små perler og Swarovki krystaller, bare til en hundrelapp. Det var også mulig å kjøpe ullskjerf og sjal med tradisjonelle russiske broderier, kort og bilder laget av en norsk kunstner og noen afrikanske artikler og bøker.

Denne vakre damen lager verdens beste kaffe, som er tradisjonell drikk i Etiopia. Jeg kjøpte tre kopper. Hun stekte kaffebønner mens jeg pratet med henne, hehe. Så ble det thaimiddag på meg. Tofu og nudler med masse grønnsaker. Det ble også holdt en konsert med masse musikk, folkedans og flotte kostymer. Pluss en fin og utrolig rørende tale av nestlederen i AUF. Hjetepartiet <3

Og så klart fikk jeg migreneanfall, så tanke om trening ble fort lagt på hylla, dessverre. Nå føler jeg meg litt bedre, så jeg satser på en løpetur i finværet om ikke så lenge. Håper dere får en kjempefin kveld alle sammen!

?LV gaver ?Ny genser fra Zara jeg glemte bare å vise dere ?Vårneglelakk, kjøpt på Carma ?Karl Lagerfeld kosebamse fra Karl Lagerfeld for Sephora ?meg ?Ny yndlingsparfyme ?Bloggverden

En klar fordel med russetiden er at en slipper å tenke på hva man skal ha på seg. Utrolig deilig. I går var det matfylla etterfulgt av en skikkelig badass film, jeg var nemlig på en guttekveld. I dag er det trening og sosialisering med folk. Jeg har fri helt til onsdag 2.mai og har ingen andre planer enn å feste, ha det gøy, trene og sitte klistret til tvskjermen med Revenge på. Nå sitter jeg og er 100% motivert til dagens treningsøkt, det blir litt løping og fullkroppsstyrketrening. I tillegg sikler jeg litt på treningsklær i alle regnbuens farger. Vil ha alt!

   By the way, siden jeg er back on track på bloggfronten, kan dere like gjerne komme med forslag hva dere har lyst å se mer av her på bloggen (siden mange er for sjenerte til å kommentere, har jeg laget en spørreundersøkelse. Helt anonymt, selvsagt. Ser jo hverken IPadresse eller noe som helst info om de som besvarer.)

   Jeg er superglad for at våren har endelig kommet til drittrøndelag. Haha, okay. Jeg er bare utrolig lei regn, men glad for at snøen er borte og temperaturen er nesten ikke uutholdelig lenger. Jeg har tatt mn lengste langkjøring hittil, 16,3 km på 1 time og 40 minutter. I dag ble det kun 5 km på litt under en halvtime på tredemølla og noen timer jobb før det igjen. Jeg har også blitt hekta på hjemmelaget smoothies. Null butikkjuice, men masse frukt og bær, og litt yoghurt. Jeg er forresten ferdig med alle heldagsprøver og tentamen, så nå er det bare eksamenstiden som gjenstår. Da er jeg ferdig med 13 fantastiske år med skole. Hvis jeg måtte velge de beste skoleårene i mitt liv, ville jeg så klart sagt de tre siste årene på videregående. Overgangen fra ungdomsskolen til videregående var virkelig en paradis for meg, som ble voldsomt mobbet i løpet av alle mine år på ungdomsskolen. Jeg ble kjent med så mye fine folk, fått helt fantastiske lærere, god klassimiljø og endelig startet å studere det jeg hadde lyst til, nemlig media og kommunikasjon. Andreåret dro vi til Paris, jobbet med så mye gøy og vant masse premier på fylkesmessa for ungdomsbedrifter. VG2 var også året da vi fikk en ny journalistikklærer, en person som virkelig kan lære bort og inspirere. Noe som påvirket mye av søknaden min i år da jeg skulle søke skole.  Det var ikke lenger noen tvil om hva jeg hadde (og fremdeles har) lyst å bli. Og dette skoleåret var nok det beste. Jeg fikk ny klasse, nye fag og nye venner. Karina loverbabe, jeg kommer til å savne deg så sykt når du flytter til Oslo! Har kjent jenta i under ti måneder, men har blitt så sykt knyttet til henne. Nå er det russetid, trening og kos som står på lista før jeg starter på NTNU. Hurra for det! 

   Det er snart tre måneder siden jeg mistet den viktigste og mest elskede mannen i hele mitt liv. Det er så mye jeg skulle fortelle ham. At jeg skal til Paris igjen, at jeg skal inn i militæret, at jeg skal løpe halvmaraton i sommer. Det skjer ofte ting som jeg vet han ville syntes er morsomme. Jeg er egentlig ikke noe flink når det kommer til å sette ord på noe jeg synes helt uvirkelig vondt å oppleve og gå gjennom. Mange sier "pappen din er her fremdeles, han kan høre deg" og andre ting son jeg synes høres skikkelig meningsløse ut. Pappaen min er ikke her, han kan ikke høre meg. Han ligger ned i kista, begravd flere meter under kald jord. Kald og livløs. Han finnes ikke mer. Han er død. Disse ordene satt seg fast i hjernen hos meg. Men nå er det endelig jeg begynner å innse det, at han er død. Og jeg tror ikke at det der kommer tiden til å helbrede. Livet mitt har blitt forandret helt i løpet av en liten måned. Jeg synes alt det som skjedde var så urettferdig og så forferdelig. Og det er utrolig vondt å vite at nå står jeg helt alene. Det er som om en del av meg har plutselig blitt revet ut av meg. Savnet er enormt, og foreløpig så ser jeg ingen lys i enden av tunnelen. 

Tøff, sterk og feminin med heite lårhøye støvletter i skinn. Hele imagen er jo bare helt fantastisk. Jeg vet ikke om det er mørk og maskulin marineblå tweed uniform, store grove og blanke detaljer eller høye sko som tok pusten av meg. Men jeg falt for antrekket øyeblikket jeg så det. Poenget med innlegget er kun å dele min inspirasjon med dere som kanskje titter innom her en sjelden gang. 

bilde/weheartit

   Nå frister det hverken å trene hardt eller gjøre noe sosialt, faktisk. Siste bøker jeg leste var vel "Stormfulle Høyder" og "Fruen fra havet." Den sistnevnte var virkelig et fantastisk drama å lese. Jeg drømmer bare om å ligge under dyne og lese i morgenlyset. Kos meg med en kopp kaffe eller to og bare lese. I pauser kunne jeg like fint brukt tiden min på å gjøre ting jeg virkelig liker. Slik som å løpe i finværet, gå lange turer, fotografere og skrive. Disse stundene kan virkelig være fantastiske. Der en bare nyter ensomheten. Puste ut. Gå noen timer i vakre Trondheim uten å si et ord til noen. Smile, studere folk, lytte til vind og latter, myse mot solen, sitte på café, mate duer. Være turist i egen by. Eller sitte i hver sin hjørne av sofa med kjæresten uten å prate, med hver sin bok, og likevel ikke oppleve det på en klein måte. Følelsen av å kunne være sammen og likevel dele den magiske stilheten. Passer veldig dårlig med slike tanker nå, som eksamenstiden nærmer seg. Men før det skal jeg klare å få tid til noe late kvelder med lesing og kjærestekos. Det må jeg bare. 

 ♥ Hellas. Olympia, i nærheten i Katekalon. Verdens smaleste gater og verdens varmeste sol. Trærne blomstrer for fullt og søte duften smeltes i varme greske luften. 

 ♥ Italia. Bari. En natts båtkjøring fra Venezia. Dagen da alt var så fantastisk og forferdelig. Etter nesten 200 km/t i en liten vrakbil og en gal bilfører som brukte armer i stedet for blinklys

og kunne hverken snakke eller forstå engelsk, var vi fremme i en liten by, full av små hvite hus med morsomme tak, panoramautsikter og fine tårner. 

 ♥ Kroatia. Dubrovnik. Gamlebyen med verdens fineste palmer, som støtter himmelen med sine gamle høye slotter og kirketårner, der en "liten lunsj" av 6 retter kostet bare 80 norske

kroner. 

 ♥ Frankrike. Paris. Byen der jeg forlot hjertet mitt en gang og for alltid. 

   Da har jeg fått tilbakemeldinger på de fleste prøver, som er 5-ere og 6-ere. Har også gjort meg ferdig med alle prøver, puggingen, hatt en fantastisk dag på jobb, trent effektivt og spiste mye påskegodt. Nå er det påskeferie med pugging på fransk grammatikk, jobbing og shopping med søte Karina hvis hun orker å bli med. Gledes! Må også si tusen takk til alle dere for positive tilbakemeldinger på mitt forrige innlegg. Var utrolig godt å vite at det er felre som fikk inspirasjon. Må ønske dere masse lykke til fremover! Stå på, folkens. 

  Jeg fikk forresten en liten ide om å dra på en togferie. London-Paris-Venezia, med bare tog og billige hoteller. En ferie uten merkevesker, høye hæler, glitter og jordbær i champagneglasser. Neste ferie har jeg lyst å dra på fotosafari, for å bruke penger på opplevelser, god mat og fest. Flipflops, denim shorts og en tursekk med vann og kamerautstyr. Håper jeg får mulighet til å oppleve det neste sommer. 

   Jeg kom faktisk på at det er litt lenge siden jeg har lagt ut noen bilder av meg selv her på bloggen, så her kommer det et innkjøpsbilde av en ny topp fra Gina Tricot pluss en rask innblikk i min "hverdagslook." Har forresten tatt ut extensions for nesten fire måneder siden, har heller ikke farget håret, tupperte det eller brukte noen stylingprodukter. Det beste er nok det enkelste. 

   Siden skoleåret nærmer seg slutt og tiden sakte, men sikkert går mot mai, ble jeg nesten spammet av skolen med alle mulige brosjyrer,hefter, bøker, magasiner og blad om videreutdanning, karrierevalg, jobbmuligheter, veiledning og rådgiving. Heldigvis har jeg bestemt meg for lenge siden hva jeg vil gjøre med mitt liv og min fremtid, så nå gjelder det bare å satse og gripe. Men så fikk jeg et spørsmål om hva jeg ville bli hvis jeg ikke visste hva jeg ville bli i utgangspunktet.

   Vel, jeg har alltid ment at definisjon på begrepet drømmejobben er en godtbetalt hobby. Jeg kunne aldri jobbe med noe jeg hadde null interesse for. For meg handler et arbeid om inspirasjon, kommunikasjon, og glede av å utføre arbeidsoppgaver. Jeg vil lære noe nytt hver dag og utvikle meg både som person og som profesjonell gjennom jobben min. 

   Hadde jeg en dillema, ville jeg valgt å reise rundt verden i ett år. London, Paris, New York, Berlin, Stockholm, København, Oslo, Venezia, Roma, Milano og andre storbyer. Underveis ville jeg også tatt med små landsbygder med fin natur og null sivilisasjon. Fjell, skog, lokale barer, gamle kirker, museum. Bare for å oppleve folk, naturen, kulturen og tradisjonene. Og for å fotografere alt dette. En slik fototur hadde vært en drømmereise. Jeg ville helt sikkert reist med billigste tog fra by til by, bo i en sekk, sove over på billige hoteller med smale rom og camping plasser og spise first price varer. Men det ville vært opplevelse for livet i tillegg til en lærerik reise med mer kunnskap og forståelse om og for meg selv og andre. Livets skole i mine øynene. Senere ville jeg sikkert hoppet på en eller annen rettningslinje innenfor kunstfotografi, eller helst fotojournalistikk for å få mer kontroll på teknikk, høre kritikk, lære fra de beste og få bredere erfaring.

   Men til slutt ville jeg nok jobbe med fashion/music backstage og behind the scenes fotografi. Gjerne i sorthvitt. Det jeg ville gjøre er å ta med folk bak gardinen og avsløre ekte mennesker bak porselenmasker. Med alle deres deffekter, fremheve hver eneste rynke, hver eneste skygge. Vise karakteren fra en helt annen side. Og vise at alle disse deffekter gjør disse mennesker enda vakrere. Unike. Det egentlige livet og dets refleksjon i ansikter til folk vi idealiserer så mye. Kunsten å kunne se alle minner, opplevelser og følelser som satt igjen sine dype spor i form av utseendet til disse mennesker. Vise frem at det er så mye mer som ligger pakket i konfektpapiret. Noe helt eget, vakkert og særpreget. Noe vi ikke har sett før. Ærlighet og åpenhet. 

   Sannheten er at jeg er egentlig kjempe fornøyd med situasjonen min i dag. At jeg kan velg hva som helst, prøve meg på hva som helst. Og hvis jeg evt mislykkes med karrieremål eller tar feil valg, kan jeg bare starte alt på nytt i tillegg til å ha en solid erfaring bak meg. Så ung som jeg er kan jeg gjøre hva som helst.  Og jeg synes at norske ungdommer ser på dette alt for alvorlig og negativt ved å være ung og ved å ikke vite hva de har lyst å bli. Kom igjen! Dere har hele livet foran dere.

   Fra og med året mann fyller tyve og til mann fyller seks og tyve får mann hele to tilleggspoeng for å komme inn på skolen hvis mann ikke har så god gjennomsnittskarakter, mann får lån fra lånekassen for å finansiere utdanning i private skoler og utlandet og halve lånet kan fort bli gjort om til stipend dersom du bare står på eksamen. Du får så mye poeng, muligheter og støtte som det går an, i forskjell til alle andre studenter fra andre land. Det er så mye muligheter der ute og du kan bli og gjøre akkurat det du har lyst til. Det gjelder bare å prøve og se bort ifra grensene. For det eneste som stopper deg er kun degselv. Jeg har alltid ment at mann må ha tro på seg selv. Designeren til Wildfox Couture, Kimberly Gordon, har levd som hjemmeløs i LA før hun har blitt noe og jobbet knallhardt for det. 

   For min del har jeg nok funnet min drømmejobb. Og yrketsvalget mitt velger jeg å holde hemmelig inntil videre. Jeg tror ikke at veien blir lett, men den som aldri feiler hverken lærer eller vinner. Jeg tror forresten ikke at fotoutstyret blir lagt igjen på hylla. Det får bli en fin og lidenskapelig hobby jeg brenner for. 

Bildet jeg tok av Andrea, 2011

   Tok frem den gode gamle Nikonvennen min. Det å fotografere gir meg så mye glede som aldri før. Føles helt utrolig å kunne fange øyeblikkene, tid og alle fine minner i en liten og støvete sort boks. Spesielt minner som er gullverdt for meg, noe jeg aldri kan få tilbake. Men noe som fyller tomme plasser inni hjertet. Akkurat nå vil jeg bare dra bort tilbake til Paris. Jeg husker han har snakket om å dra til Paris... Trondheim virker som en pappboks med fire vegger, og noen ganger så føles det som om disse veggene blir tettere og tykkere, mens rommet for pust, luft og muligheter jeg lengter så lidenskapelig etter blir stadig smalere. Selv om jeg vil aldri føle meg hjemme noen andre sted enn her. Noen ganger frister det å bare pakke sekken og dra hvor som helst, uten noe annet enn vind i lommene, bare for å oppleve noe mer, og for å fylle opp sorthvite minneboksen min med flere fargede bilder.

Hei! Jeg fant kompromiss. Jeg ksla ikke gjøre denne bloggen om til fashion blogg. Jeg synes den kan fungere fint som den er nå, for jeg liker å ha noen personlige innlegg å lese om igjen. Jeg har derimot laget meg tumblr, som jeg skal bruke som fashionblogg.  ---> HER

Jeg har også tatt ufattelig mange bilder for hverdagsblogging, og har lyst å dele med dere noen høydepunkter av min hverdag. For tiden gjør jeg nemlig ingenting, så det blir treningsinnlegg og innkjøp hovedsaklig. Her er noen siste bilder fra min super underholdende hverdag, hehe. Men en liten pause skal jeg ta, see you next week.

   For å være helt ærlig så har jeg blitt kjempe lei av å blogge. For det første, hver gang jeg gjør om bloggen min fra stor og lys moteblogg med masse fashion bilder til hverdagsblogg med smal design, går jeg lei. Jeg liker ikke å blogge om hverdagen, og jeg liker ikke å blogge hver dag. Heller når det passer meg, og når jeg får lyst. Ofte har jeg lyst å spamme dere med bilder av kolleksjoner 10 ganger om dagen, men så tenker jeg "hva vil folk synes da." Nå har jeg gått lei av å tenke slikt også. Det er jo min blogg, så jeg kommer garantert til å gjøre den om til et stort fashion hull så fort som mulig, men først tar jeg meg en velfortjent pause. Takk til alle som fulgte bloggen min :) Jeg kommer tilbake en gang det passer meg

I dag er det valentinsdagen. Dagen for å ferie kjærligheten. I dag, kjære pappa, er det din begravelse. Jeg tenker at det kommer til å bli en forferdelig trist, men utrolig fin begravelse. I dag er det kjærlighetsdagen, og du skal vite at du vil alltid bli omtalt med kjærlighet, og at du lever fremdeles i hver vårt hjerte. I dag er det dag for å si noen siste ord. Ord, som ikke ble sagt før, og ord som ikke kan bli sagt igjen.

   Du var en utrolig person. Stilfull, intelligent, tøff, energisk, ung, arbeidsvillig og entusiastisk. Men først og fremst, du var min pappa. Du lærte meg å snakke, og du lærte meg å gå. Du så meg vokse, og du så meg forme min egen identitet, min interesser og min personlighet. Jeg er så glad du fikk være med på denne reisen sammens med meg. Jeg husker at leste historier om Olebrum til meg rett før jeg har lagt meg. Jeg husker vi var på ferie sammen, vi badet, og spiste masse jordbær, og solet oss. Jeg var alltid forsinket til timene mine på barneskolen, fordi du måtte fikse håret en time lengre. Jeg husker alle kinoturer vi har hatt, og alle fine plasser vi har besøkt sammen. 

  Alle snakket om hvor mye jeg lignet på deg. Og jeg er så utrolig stolt av det, pappa. Jeg er så utrolig glad for å ha ditt smil, og dine brune øynene. Vi har lik kroppspråk, snakkevaner og temperament. Jeg har blant annet arvet din filmsmak, din flyskrekk og din lidenskap for skriving. Skiving altså... du var kjempe glad i å skrive. Det var din største greie, din hovedinteresse. Du hadde så utrolig mye gøye leker i form av merkepenner og skrivesaker på pulten din, og du skrev så mye tull. Nå oppfyller jeg din største drøm, som også har blitt min, og har søkt på journaliststudier rundt i landet.

   Du var helt spesiell person. Enten det beste, eller ingenting. Du luktet dyr parfyme, hårprodukter, røyk og nykvernet nykokt kaffe. Vi hadde samme humor, samme syn på ting. Du var så ufattelig glad i å reise og lære deg nye språk. Du lærte meg at hver eneste oppdrag, arbeidsoppgave og jobb skal fullføres på den beste måten uansett hvor misfornøyd er du med arbeidet. Du lærte meg å gi 100% og motiverte meg til å studere. Det å oppdage nytt språk, lære deg nye kulturer, det var noe du elsket.

   Du jobbet med å redde andres liv. Først på luftambulanse, så på medisinsk katastofeavdelingen og på ambulanse. Du jobber tjue fire sju, med kun to til tre uker som ferie i år. Du var en abridsnarkoman.

   Jeg håper du er stolt av meg, kjære pappa. Stolt av det jeg har blitt, stolt over hvor voksen jeg har blitt, og over hvilke valg jeg har tatt. Jeg husker at jeg holdt hånda di for to uker siden på sykehuset. Du var så varm, du gråt, du køddet og du smilte. Og det er så vanskelig å tenke at du ikke finnes lenger. Jeg ser på skysymbolet ditt på skype, og vet at den kommer aldri til å bli grønn igjen. Jeg vet at jeg kommer aldri til å høre stemmen din igjen. Og hver gang det skjer noe morsomt, og jeg vet at du kunne le sånn av det, kan jeg ikke fortelle deg.

   Jeg ville at du skulle møte Steffen, for jeg vet du ville likt ham. Jeg ville at du skulle se Norge og besøke meg en gang. Jeg ville dele så mye med deg, fortelle deg så mye, skape så gode fine minner med deg, reise med deg. 

  I skrivende stund sitter jeg med en stor klump i halsen og jeg gråter. Jeg gråter hver dag, hver gang jeg tenker på deg. Du var så alt for ung til å dø, pappa. Du rakk å bli bare 38 år gammel. Og jeg savner deg. Jeg savner deg MASSE! Det gjør så forferdelig vondt, og jeg føler meg helt alene uten deg. Jeg håper du har det bra nå, og jeg håper du møter på din egen far, som også forlatt deg alt for tidlig. Vi er kjempe glade i deg, pappa Og jeg kommer aldri i mitt liv å glemme det fantastiske du har brunget i mitt liv. Det glede, tro på meg selv, håp og kjærlighet du delte med meg. Det kommer alltid til å lyse i mitt hjerte. Hvil i fred, min kjære pappa. Sov godt, engelen min.

P.S. Jeg elsker deg

Da setter jeg i gang en liten spørsmålsrunde, for første gang på denne bloggen. Her kan dere evt stille spørsmål eller sende meg forslag om hva dere har lyst at jeg skal blogge om.

I'm going to arrange a little "question session" , for the very first time on this blog. You can ask me any questions here, or just send me suggestions about what you want me to blog about.

   I går har Steffen vært så snill og hentet meg fra jobb. Derfra dro vi rett til den nye restauranten som åpnet på Solsiden, her i Trondheim. Det er nemlig en tapasrestaurant. Jeg har smakt på lignende varme snacks før, men aldri på ekte tapas, så jeg regnet med det var gøy å prøve. Restauranten har fantastisk god service, hyggelige medarbeidere og ligger sentralt. De har også noen franske varmretter, som supper og lignende, noe jeg synes er litt gøy. De holder også vinkurs og salsakurs, og det syntes jeg hørtes veldig gøy ut. Kanskje noe jeg må prøve?

Det var det som vi bestilte oss da. Den første retten har vi fått som velkomsrett, sponset av restauanten. Alt smakte kjempe godt, helt fantastisk. 

Siden kvelden ble kjempetrist og fylt med masse tanker og tårer, ble det en litt roligere dag i dag enn vanlig. Jeg er fremdeles veldig knust og det begynner å gå opp for meg...alt sammen. Alt det som skjedde. Jeg er veldig redd og trist for tiden, men jeg prøver så godt jeg kan å være en god støtte for min kjære farmor og være så sterk som mulig. 

I dag tok jeg en liten tur på SATS og gjorde en forsøk på å trene mage. Vel, ganske bra forsøk da, siden jeg gjorde 5-6 øvelser i flere sett med 15 repitisjoner i hver, tror jeg. Ganske bra for en rolig dag. Så ble det en liten shoppingtur på meg og mamma. Mamma kjøpte seg Macbook Air og jeg fikk med meg en pudderrosa topp i silke og strikk fra Zara, noe jeg vurderer å vise dere i morgen eller på mandag. I morgen får dere også bli med på en løpetrening :) Gleder meg. Nå har jeg nettopp kommet hjem fra familievennebesøk med blomsterpynt, rødvin, milkshake, kake og kjempe god kaffe, og litt valpnuss. Så det var en absolutt koselig kveld, selv om jeg er veldig trist. 

Håper dere har hatt en fin helg så lenge! Må kos dere masse i kveld :)

<3

jeg har ikke ord

   Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. I dag fikk jeg vite at du har ca 3 dager igjen. Og du er bare 38 år gammel. Jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere, hva jeg skal gjøre og si. Jeg tenker på deg hver dag. Du lærte meg så mye, og vi hadde klart å skape så mye fine minner sammen. Du var en stor inspirasjon for meg i mange ting, og jeg så opp til deg i flere situasjoner. Jeg husker alle kinoturene, ferieturene vi hadde sammen... jeg husker at du holdte tale på min første skoledag.

   Jeg husker også at du lukket øynene dine og gråt da jeg satt på akuttavdelingen ved siden av sykehussenga di og sa at jeg må dra om en to dager, for bare to uker siden. Jeg har aldri sett deg gråte før. Jeg har heller aldri klart å fortelle til deg at jeg gikk på naborommet og hadde anfall ti minutter etter, jeg kunne ikke skuffe deg. Ikke da. Hvis jeg bare visste at det skulle skje deg, ville jeg holdt rundt deg, tilgi alle dine feil og takke deg for alt du har gjort for meg. Og nå er det for seint. Og jeg var så elendig til å ta kontakt selv, jeg har til og med ikke gratulert deg med dagen din i fjor, mens du skrev gratulasjonen til 18årsdagen min da du lå på akuttavdelingen.

   Jeg føler meg knust, pappa. Jeg klarer ikke å forestille meg at om noen dager finnes du ikke mer. Det er så urettferdig. I dag fikk jeg vite at du faller i koma. Og hele verden gikk under med deg samme. Du kommer ikke til å være her for meg lenger, jeg kommer aldri til å dele min glede med deg, du kommer aldri å se meg i brudekjole eller hilde på barnebanra dine. Og jeg kan ikke gjøre noe, og det dreper meg og suger livet ut av meg. Fordi jeg føler at det er min skyld. Det er så mye ting jeg ikke fikk sagt til deg, det er så mye ting vi ikke har opplevd sammen ennå. 

   Er du stolt av meg, pappa? For jeg er kjempestolt av deg. Jeg er så lei meg for at jeg ikke kunne være med deg mens du ennå var våken, og jeg er så forferdelig lei meg at jeg ikke kom på besøk på nesten 4 år. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg har det kjempevondt, og jeg vil bare si at jeg elsker deg masse

   I morrest våknet jeg og fikk skikkelig lyst til å dra på meg en Gucci kjole og Charlotte Olympia sko, for et kunstverk! Det er nesten at jeg drømte om en egen office med lyse møbler, god nykokt kaffe fra kaffemaskin i en høy skyskraper, der kleskoden er motepreget og businessinspirert. Sånn stemning vil jeg gjerne ha for kontorarbeid, hehe. I stedet for ble det a-la hjemmekontor med masse papirarbeid. Men jeg koset meg med ny lesestoff, serier i bakgrunnen og noen tepauser.

   Tusen takk til mine kjære foreldre som ga meg så mye i løpet av disse 18 år. Livet mitt har vært en ekstrem berg-og-dal-bane, men likevel er jeg evig takknemlig for alt jeg har og alt jeg har fått av alle fantastiske mennesker jeg har møtt i løpet av disse 18 år. Alt jeg har opplevd, alt jeg fikk sett, og alt av informasjon og kunnskap jeg fikk mulighet til å lære. Nå høres det ut som om jeg fyller 100, men tro meg eller ei... jeg synes det er rart å fylle 18. Jeg har alltid tenkt at det er lenge til jeg blir myndig, at det er lenge til "jeg endelig får lov" til å gjøre det og det og det. Og jo mindre jeg var, jo eldre ville jeg virke og se ut. Jeg gledet meg så mye til å være rød russ, jeg gledet meg så mye til universitetet, og jeg gledet meg så mye til å dra ut på byen, kjøre bil og ta tattoovering. Og nå er jeg plutselig her... med alle dører åpent foran meg, mens jeg vil heller se tilbake. Nå vil jeg bare at tiden skal stoppe. Eller i hvertfall gå litt tregere. Jeg tenker veldig mye på hva har min familie gjort for meg, og hvor dum og utakknemlig jeg virket til tider. Uten alle disse flotte mennesker  i mitt liv kunne jeg aldri fått opplevd det jeg opplever nå. Jeg har fått så mye støtte, oppmerksomhet og kjærlighet gjennom hele oppveksten min, og jeg kunne ikke hatt det bedre. Jeg kan klart si at jeg er lykkelig. Håper at neste 18 år blir like bra!

   Jeg burde egentlig gå og legge meg nå. Men i skrivende stund befinner jeg meg på venstre siden av elven i Paris med grønnte med jasmin og appelsin i senga, og nå som jeg endelig fikk internett har jeg lyst å gjøre alt annet enn å sove. 

Hurra for bursdagsbarnet (om en time!) Jeg har forresten ingen anelse hvor jeg ender opp i morgen, men jeg regner med vi skulle prøve noen vintage klær. 

Det ble heller ikke noe hvit Jul for min del, som har +12 hver dag, grønt gress og sol. Og takk for julegaver kjære foredre og kjæresten! Jeg har nemlig ikke pakket opp noe annet, siden det ikke gikk i kofferten. Skal prøve å komme i bloggrutinen i morgen, hvis jeg får tid. Kos dere!

4 cups light cream
3 cups heavy cream
1 cup milk
1 cup white sugar
1 1/2 teaspoons rose extract
1/4 teaspoon salt
1 dash pink food coloring

- herfra

... TIL EN LITEN VALP! Jeg har lenge tenkt og veide opp alt for og i mot, og har kommet til en fin og veldig spennende avgjørelse, noe som også ikke var så lett. Jeg bestemte meg til å skaffe meg en liten familiemedlem til, nemlig på fire bein og med en hale. Så etter Paristuren kommer sparekonto til å brukes kun for å oppfylle hundedrømmen min!

Sånn en skal jeg bosette hjem til meg! Det er forresten Jippi, og hun er en babysæl.

Disse fem passet meg i fjor sommer, thihi!

   Haha, nå blir kjæresten min veldig skeptisk hvis han ser dette innlegget. For å være helt ærlig, så kjøper jeg ikke slike blad selv. Dette var bare klistret på Vogue som havnet i handlekurven min, og det var umulig å kjøpe bare et blad, så jeg endte opp med Brides også. Jeg forventet å se masse unødvendig tårevåt babling om kjoler som ligner på gigantiske makroner, smakløse kaker i flere etasjer og andre detaljer jeg rett og slett ikke forstår meg på. Men så endte jeg opp klistret foran bladet, for det var rett og slett en flott samling av fantastiske omtaler om kjoler fra siste kolleksjoner, diamanter, verdens dyreste og mest luksuriøse reiser, hoteller, og franske desserter. 

   Jeg trenger slike dager av total lykkerus og dagdrømming, men brusende drikke i glasset, ferske frukt og fine blomster på bordet med godt lesestoff, og kanskje en liten kopp av sterk espresso etterhvert også. De siste dagene handlet kun om trening, lekser og skole. Jeg har null energi om dagene, og det lille jeg har i dag kommer fra en god treningsøkt på morgenen - sprang nemlig 4,5 km i gymtimen ut i solen. Herlig å ha en gymlærer som bryr seg om dine prioriteter. Jeg har tatt meg en liten pause fra lesing nå, også har jeg prosjektfremføring i morgen, innlevering og ballettrening i dag. Wish me luck! ♥



   Jeg bærer navnet Sonja Alexandra Lyng og er bosatt i Trondheim. 

   Jeg begynte å interessere meg i mote helt fra da jeg var lita. Jeg ble født i en legefamilie, og skulle nemlig gå på spor til mine foreldre og besteforeldre og bli en kirurg eller terapeut. Men det skjedde ikke.

   Jeg har fått en skikkelig oppdragelse, vil jeg si. Min farmor mente alltid at jeg skulle ha bare det beste. Utdanning, fritidsaktiviteter, utstyr til å forbedre mine ferdigheter. Hun dro meg med på kunstmuseumer, utstillinger, kino, operakonserter og andre kunstrelaterte attraksjoner så fort jeg lærte meg å gå og oppfatte ting rundt meg. Jeg husker i hvert fall at jeg ble en fast kunde på dokketeateret og på isskulpturutstillingen. Hun prøvde også å lære meg å spille piano, mens min mamma insesterte på kunstskole med fordypning i maling og tegnekunst.

To the right: 1. min første fashionmoment, veldig lady like og hippie. Se sokker da, haha. 2. Mamma har fått sin andre diplom, mastergrad i biologi. Så jeg pyntet meg til feiringen.

   Ballet var alltid noe som fascinerte meg mest. Jeg studerte balletkoreografi i to år på modellskole i Russland, sammens med drama, psykologi, turn og catwalk. Og jeg angrer bittert på at jeg har sluttet. En av livets største og beste opplevelser jeg har noen gang hadd var uten tvil at jeg så Svaneskjøen "live" på Mariinski teater i St. Petersburg.

   Min lidenskap for musikk, stil og dans startet vel da jeg så en popband på tv, med fargerike parykker, uordinære bevegelser og absurde sanger. Jeg gravde timevis i skapene til farmor, der jeg fant svære retrokjoler i sort og pudderrosa, med blonder og gulle detaljer. Jeg druknet nesten i de, men jeg pyntet meg nesten hverdag bare for å være fin for lekene mine. Jeg følte meg som en prinsesse der og da. Og på skoleball i fjerde klasse har jeg sovet hele natta med papir-curlers på, for å få store nok krøllene i håret. Dagen før har jeg tvunget mammaen min til å kjøpe meg en gjennomsiktig topp med glitter og jeans med slangemønsteret. Det var kanskje ikke min beste fashion moment, men det var i hvert fall en start. 

   1. Gutten var jo klart lei av meg, jeg poserte foran kamera og han ville spise godteri. Snakk om å være pretty in pink. Barnehagefotografering i juletiden var det. 2. Lady in red. Enda yngere. Ikke kjeft på meg, jeg hadde ikke peiling på pelsindustri da jeg var tre. Det er forresten kostymen min, jeg skulle være rev, eheheh.

   Mote har aldri vært bare klær og shopping for meg. Men også måte å oppføre meg på, smak i språk, klær, musikk og litteratur. Mote har alltid vært min livsstil, noe jeg virkelig brenner for, noe jeg puster og noe jeg lever meg inn i. Jeg har aldri vært noe fan av blad der man diskuterer kjendissladder, sextips og sminketriks. Men derimot interessante reportasjer, spennende intervjuer og guider i moteverden er noe jeg setter stor pris å lese om. 

  Nå kan du finne meg lett på en café i sentrum, sittende med en stor kopp kaffe latte med dobbel espresso, amaretto- og kokossyrup, bak en hvit macbook skjerm der jeg skriver en ny artikkel. Eller så er jeg alltid tilgjengelig hjemme, ut på verandaen min der jeg graver og nerder alle motebøker jeg finner på bokhandelen og biblioteket. Trening er en av min største lidenskaper, og på fritiden min driver jeg gjerne med løping og satsutforskning. Om du har blitt glad i meg, kan du gjerne be meg ut for å ta en glass hvitvin med sushi, og se en gammel sort hvit film eller høre på klassisk musikk. Eller så sier jeg aldri neitakk til en gratis Paristur, byen der jeg virkelig elsker.